Hva kjennetegner nyrealismen? (Av nogen kalt etisk realisme) Hvilke likheter har det med realismen? (1870-1890)
Nyrealismen var en tid fra 1900-1920, og var en litteratursjanger hvor samfunnsproblemene fikk plass i litteraturen igjen. Grunnen for dette er at det skjedde et industrielt gjennombrudd i Norge like etter hundreårskifte. Realistene i slutten av 1800-tallet var sterkt samfunnsengasjert, mens forfatterne i begynnelsen av 1900-tallet ville sette det moralske sjelelivet under debatt. Vi får økonomisk vekst og økende arbeiderklasse. Forfatterne skildrer livet til arbeiderne og er opptatt av menneskets moralske problemer og deres valgsituasjoner. Nyrealistene var opptatt av hva som er rett og galt. (Nyrealismen blir også kalt etisk realisme. Etikk er læren om hva som er rett og galt.)
Likhetene mellom realismen og nyrealismen var at rettferdighet ble kjempet for i begge perioder. Både realistene og nyrealistene var opptatt av hva som var rett og galt, og ville avsløre hvordan virkeligheten var. Forskjellen mellom realismen og nyrealismen var at nyrealismen tok opp dagsaktuelle temaer.
http://www.statvoks.no/konsept/norsk2/litthist/perioder/nyrealismen.html
http://www.statvoks.no/konsept/norsk2/litthist/perioder/realismen.html
Arnulf Øverland, Sigurd Hoel, Ronald Fangen, Sigrid Undset med flere dannet utgangspunkt for diskusjon og "åndskamp" i mellomkrigstiden. Hva var de uenige om?
Øverland og Hoel var begge kommunister, mens Fangen og Undset var katolikker. Så uenighetene mellom dem var deres ståsted innenfor politikk og religion.
Øverland gikk fra sitt ståsted som kommunist pga Stalins politiske styremåte, men forandret aldri synspunkt i forholdt til kristendommen. Han ble i tillegg tiltalt for blasfemi, men ble fritalt.
Hvilke synspunkter kommer Arnulf Øverland med i Kristendommen, den 10. landeplage?
Han kommer med forskjellige synspunkter om hvorfor ikke Gud og Jesus skapte verden før.
Om hvorfor Jesus måtte dø for mennesket. Hvorfor Gud ble sur når han på forhånd visste at Eva og Adam ville synde allikevel. Øverland snakker om hva som gjør at kristendommen virker som en skikkelig landsplage, der han setter religionen i et dårlig lys.
Hvilket syn har han på kristendommen?
Øverland har et veldig dårlig syn på kristendommen. "''Nu utgjøres menigheten vesentlig av forskruede raringer og av sinker.'' Som nevnt tidligere snakker han om kristendommen som en plage.
Hvilke argumenter har han?
Et av Øverlands argumenter er "Dumheten er udødelig, kristendommen har også evig liv." At man ikke kan appelere til noe fornuft hos de kristne. Et annet argument er når han forteller ironisk at om man husker et bibelvers fra grunnskolen, så er man rustet for livet. Øverland viser tilbake til at kristendommen ikke appelerer til fornuft.
«Dåben er ikke bare almindelig vann; men den er vann, som er innesluttet i Guds befaling og forenet med Guds ord.» Det står skrevet om vannet som barn skal døpes i. Intet levende menneske kan begripe dette, men barn er pliktet til å forstå. Hvordan henger egentlig dette sammen?
I tillegg har Øverland skrevet om frelse og tilgivelse, hvordan Guds sønn ble hengt på korset for våre synders skyld, og at vi andre blir frelst og tilgitt så lenge vi ber om det til Gud i ettertid.
Grunnen til at Gud og andre hellige ånder har evig liv er fordi menneskeheten er redd for å måtte ta egne beslutninger, og å måtte leve livet sitt gjennom eget ansvar som man ikke får tilgivelse for.
Kommenter teksten retorisk.
Øverland har skrevet teksten med mye ironi og sarkasme i den forstand at leserne skal få en åpenbaring om at kristendommens tro er tåpelig, og at det som bibelen og andre hellige skrifter ikke er realistisk eller i det hele tatt i nærheten av noe som faktisk kunne ha skjedd. Han appellerer ikke så mye til følelser, men temaer som dåp, heksebrenning og trakassering gjør allikevel at leseren vil ta det til seg og tenke over hva Øverland faktisk forteller. Selvfølgelig vil folk av den kristne tro ta dette til seg mer følelsesmessig enn de andre som ikke er av kristne tro.
Han har brukt mange andre personer som kilder, spesielt forskere og professore, slik at påstandene blir mer overbevisende, og slik Øverland, samt vi lesere, har noe å støtte oss til. Gjennom hele teksten snakker Øverland om fornuft og hvordan kristendommen er i forhold til dette.
Han kommer med forskjellige synspunkter om hvorfor ikke Gud og Jesus skapte verden før.
Om hvorfor Jesus måtte dø for mennesket. Hvorfor Gud ble sur når han på forhånd visste at Eva og Adam ville synde allikevel. Øverland snakker om hva som gjør at kristendommen virker som en skikkelig landsplage, der han setter religionen i et dårlig lys.
Hvilket syn har han på kristendommen?
Øverland har et veldig dårlig syn på kristendommen. "''Nu utgjøres menigheten vesentlig av forskruede raringer og av sinker.'' Som nevnt tidligere snakker han om kristendommen som en plage.
Hvilke argumenter har han?
Et av Øverlands argumenter er "Dumheten er udødelig, kristendommen har også evig liv." At man ikke kan appelere til noe fornuft hos de kristne. Et annet argument er når han forteller ironisk at om man husker et bibelvers fra grunnskolen, så er man rustet for livet. Øverland viser tilbake til at kristendommen ikke appelerer til fornuft.
«Dåben er ikke bare almindelig vann; men den er vann, som er innesluttet i Guds befaling og forenet med Guds ord.» Det står skrevet om vannet som barn skal døpes i. Intet levende menneske kan begripe dette, men barn er pliktet til å forstå. Hvordan henger egentlig dette sammen?
I tillegg har Øverland skrevet om frelse og tilgivelse, hvordan Guds sønn ble hengt på korset for våre synders skyld, og at vi andre blir frelst og tilgitt så lenge vi ber om det til Gud i ettertid.
Grunnen til at Gud og andre hellige ånder har evig liv er fordi menneskeheten er redd for å måtte ta egne beslutninger, og å måtte leve livet sitt gjennom eget ansvar som man ikke får tilgivelse for.
Kommenter teksten retorisk.
Øverland har skrevet teksten med mye ironi og sarkasme i den forstand at leserne skal få en åpenbaring om at kristendommens tro er tåpelig, og at det som bibelen og andre hellige skrifter ikke er realistisk eller i det hele tatt i nærheten av noe som faktisk kunne ha skjedd. Han appellerer ikke så mye til følelser, men temaer som dåp, heksebrenning og trakassering gjør allikevel at leseren vil ta det til seg og tenke over hva Øverland faktisk forteller. Selvfølgelig vil folk av den kristne tro ta dette til seg mer følelsesmessig enn de andre som ikke er av kristne tro.
Han har brukt mange andre personer som kilder, spesielt forskere og professore, slik at påstandene blir mer overbevisende, og slik Øverland, samt vi lesere, har noe å støtte oss til. Gjennom hele teksten snakker Øverland om fornuft og hvordan kristendommen er i forhold til dette.
