Laget av Liridon og Evelyn.
GoAnimate.com: Luren by evelyyyn
Like it? Create your own at GoAnimate.com. It's free and fun!
fredag 23. mars 2012
mandag 12. mars 2012
Bloggoppgave uke 10, propagandaplakat
Finn en norsk eller utenlandsk propagandaplakat fra før 1940
Beskriv og kommenter plakaten som sammensatt tekst. Kommenter retoriske virkemidler. Kopier plakaten inn i bloggen.
"Uncle Sam" stammer fra en slakter i New York som supplerte med kjøtt til amerikas soldater i krigen, 1812. Sendingene med kjøtt var markert med "U.S" for "United States" men soldatene refferterte sendingene som sendinger fra "Uncle Sam." Slik var det at "Uncle Sam" ble et kjennemerke for Amerika.
På plakaten ser du mannen som skal være Uncle Sam. En eldre mann som er sentrert midt på plakaten. Han har på seg fargene rødt, blått og hvitt som skal representere det amerikanske flagget. I tillegg har han stjerner på hatten som også kjennetegner USA. Uncle Sam peker rett fram, slik at den som leser plakaten skal føle det slik at det er akkurat han som blir snakket til. Teksten under "I want you for the U.S army" forsterker dette. Budskapet med plakaten er at Uncle Sam vil ha flere menn inn i hæren for det amerikanske landet. Budskapet blir igjen forsterket med underteksten "nearest recruiting station" som henviser til nærmeste rekrutteringsstasjonen i forholdt til der plakaten henger. (Nærmeste rekrutteringsstasjon blir skrevet på når plakaten er opphengt, så derfor viser ikke dette på plakaten jeg har med her)
På den måten vet de unge herrene hvor de kan gå for å melde seg inn for Uncle Sam og Amerika.
De retoriske virkemidlene som er brukt i denne propagandaplakaten er kjennemerkene Uncle Sam har på seg som skal representere U.S. Stjernene som er plassert på hatten og fargene som er brukt på klærne er motiver og farger fra det amerikanske flagget. På denne måten kan vi lett se at plakaten er for den amerikanske hæren, og ikke for eksempel den russiske. Selvfølgelig hjelper det på at teksten er på engelsk, og ikke russisk.
Om plakaten appelerer til fornuften kan diskuteres. Selve plakaten taler ikke fornuft, men i og med at den handler om å melde seg inn i hæren for å forsvare U.S og hjelpe landet å vinne krigen, kan den allikevel virke fornuftig. Man fikk status om man var med i hæren og var soldat for sitt eget land.
Kilder:
http://www.american-history-fun-facts.com/American_History_Fun_Facts-fun-facts-issue-19.html
http://www.salem.k12.va.us/south/america/sam.htm
http://en.wikipedia.org/wiki/Uncle_Sam
Beskriv og kommenter plakaten som sammensatt tekst. Kommenter retoriske virkemidler. Kopier plakaten inn i bloggen.
"Uncle Sam" stammer fra en slakter i New York som supplerte med kjøtt til amerikas soldater i krigen, 1812. Sendingene med kjøtt var markert med "U.S" for "United States" men soldatene refferterte sendingene som sendinger fra "Uncle Sam." Slik var det at "Uncle Sam" ble et kjennemerke for Amerika.
På plakaten ser du mannen som skal være Uncle Sam. En eldre mann som er sentrert midt på plakaten. Han har på seg fargene rødt, blått og hvitt som skal representere det amerikanske flagget. I tillegg har han stjerner på hatten som også kjennetegner USA. Uncle Sam peker rett fram, slik at den som leser plakaten skal føle det slik at det er akkurat han som blir snakket til. Teksten under "I want you for the U.S army" forsterker dette. Budskapet med plakaten er at Uncle Sam vil ha flere menn inn i hæren for det amerikanske landet. Budskapet blir igjen forsterket med underteksten "nearest recruiting station" som henviser til nærmeste rekrutteringsstasjonen i forholdt til der plakaten henger. (Nærmeste rekrutteringsstasjon blir skrevet på når plakaten er opphengt, så derfor viser ikke dette på plakaten jeg har med her)
På den måten vet de unge herrene hvor de kan gå for å melde seg inn for Uncle Sam og Amerika.
De retoriske virkemidlene som er brukt i denne propagandaplakaten er kjennemerkene Uncle Sam har på seg som skal representere U.S. Stjernene som er plassert på hatten og fargene som er brukt på klærne er motiver og farger fra det amerikanske flagget. På denne måten kan vi lett se at plakaten er for den amerikanske hæren, og ikke for eksempel den russiske. Selvfølgelig hjelper det på at teksten er på engelsk, og ikke russisk.
Om plakaten appelerer til fornuften kan diskuteres. Selve plakaten taler ikke fornuft, men i og med at den handler om å melde seg inn i hæren for å forsvare U.S og hjelpe landet å vinne krigen, kan den allikevel virke fornuftig. Man fikk status om man var med i hæren og var soldat for sitt eget land.
Kilder:
http://www.american-history-fun-facts.com/American_History_Fun_Facts-fun-facts-issue-19.html
http://www.salem.k12.va.us/south/america/sam.htm
http://en.wikipedia.org/wiki/Uncle_Sam
onsdag 29. februar 2012
Etisk nyrealisme
Hva kjennetegner nyrealismen? (Av nogen kalt etisk realisme) Hvilke likheter har det med realismen? (1870-1890)
Nyrealismen var en tid fra 1900-1920, og var en litteratursjanger hvor samfunnsproblemene fikk plass i litteraturen igjen. Grunnen for dette er at det skjedde et industrielt gjennombrudd i Norge like etter hundreårskifte. Realistene i slutten av 1800-tallet var sterkt samfunnsengasjert, mens forfatterne i begynnelsen av 1900-tallet ville sette det moralske sjelelivet under debatt. Vi får økonomisk vekst og økende arbeiderklasse. Forfatterne skildrer livet til arbeiderne og er opptatt av menneskets moralske problemer og deres valgsituasjoner. Nyrealistene var opptatt av hva som er rett og galt. (Nyrealismen blir også kalt etisk realisme. Etikk er læren om hva som er rett og galt.)
Likhetene mellom realismen og nyrealismen var at rettferdighet ble kjempet for i begge perioder. Både realistene og nyrealistene var opptatt av hva som var rett og galt, og ville avsløre hvordan virkeligheten var. Forskjellen mellom realismen og nyrealismen var at nyrealismen tok opp dagsaktuelle temaer.
http://www.statvoks.no/konsept/norsk2/litthist/perioder/nyrealismen.html
http://www.statvoks.no/konsept/norsk2/litthist/perioder/realismen.html
Arnulf Øverland, Sigurd Hoel, Ronald Fangen, Sigrid Undset med flere dannet utgangspunkt for diskusjon og "åndskamp" i mellomkrigstiden. Hva var de uenige om?
Øverland og Hoel var begge kommunister, mens Fangen og Undset var katolikker. Så uenighetene mellom dem var deres ståsted innenfor politikk og religion.
Øverland gikk fra sitt ståsted som kommunist pga Stalins politiske styremåte, men forandret aldri synspunkt i forholdt til kristendommen. Han ble i tillegg tiltalt for blasfemi, men ble fritalt.
Hvilke synspunkter kommer Arnulf Øverland med i Kristendommen, den 10. landeplage?
Han kommer med forskjellige synspunkter om hvorfor ikke Gud og Jesus skapte verden før.
Om hvorfor Jesus måtte dø for mennesket. Hvorfor Gud ble sur når han på forhånd visste at Eva og Adam ville synde allikevel. Øverland snakker om hva som gjør at kristendommen virker som en skikkelig landsplage, der han setter religionen i et dårlig lys.
Hvilket syn har han på kristendommen?
Øverland har et veldig dårlig syn på kristendommen. "''Nu utgjøres menigheten vesentlig av forskruede raringer og av sinker.'' Som nevnt tidligere snakker han om kristendommen som en plage.
Hvilke argumenter har han?
Et av Øverlands argumenter er "Dumheten er udødelig, kristendommen har også evig liv." At man ikke kan appelere til noe fornuft hos de kristne. Et annet argument er når han forteller ironisk at om man husker et bibelvers fra grunnskolen, så er man rustet for livet. Øverland viser tilbake til at kristendommen ikke appelerer til fornuft.
«Dåben er ikke bare almindelig vann; men den er vann, som er innesluttet i Guds befaling og forenet med Guds ord.» Det står skrevet om vannet som barn skal døpes i. Intet levende menneske kan begripe dette, men barn er pliktet til å forstå. Hvordan henger egentlig dette sammen?
I tillegg har Øverland skrevet om frelse og tilgivelse, hvordan Guds sønn ble hengt på korset for våre synders skyld, og at vi andre blir frelst og tilgitt så lenge vi ber om det til Gud i ettertid.
Grunnen til at Gud og andre hellige ånder har evig liv er fordi menneskeheten er redd for å måtte ta egne beslutninger, og å måtte leve livet sitt gjennom eget ansvar som man ikke får tilgivelse for.
Kommenter teksten retorisk.
Øverland har skrevet teksten med mye ironi og sarkasme i den forstand at leserne skal få en åpenbaring om at kristendommens tro er tåpelig, og at det som bibelen og andre hellige skrifter ikke er realistisk eller i det hele tatt i nærheten av noe som faktisk kunne ha skjedd. Han appellerer ikke så mye til følelser, men temaer som dåp, heksebrenning og trakassering gjør allikevel at leseren vil ta det til seg og tenke over hva Øverland faktisk forteller. Selvfølgelig vil folk av den kristne tro ta dette til seg mer følelsesmessig enn de andre som ikke er av kristne tro.
Han har brukt mange andre personer som kilder, spesielt forskere og professore, slik at påstandene blir mer overbevisende, og slik Øverland, samt vi lesere, har noe å støtte oss til. Gjennom hele teksten snakker Øverland om fornuft og hvordan kristendommen er i forhold til dette.
Han kommer med forskjellige synspunkter om hvorfor ikke Gud og Jesus skapte verden før.
Om hvorfor Jesus måtte dø for mennesket. Hvorfor Gud ble sur når han på forhånd visste at Eva og Adam ville synde allikevel. Øverland snakker om hva som gjør at kristendommen virker som en skikkelig landsplage, der han setter religionen i et dårlig lys.
Hvilket syn har han på kristendommen?
Øverland har et veldig dårlig syn på kristendommen. "''Nu utgjøres menigheten vesentlig av forskruede raringer og av sinker.'' Som nevnt tidligere snakker han om kristendommen som en plage.
Hvilke argumenter har han?
Et av Øverlands argumenter er "Dumheten er udødelig, kristendommen har også evig liv." At man ikke kan appelere til noe fornuft hos de kristne. Et annet argument er når han forteller ironisk at om man husker et bibelvers fra grunnskolen, så er man rustet for livet. Øverland viser tilbake til at kristendommen ikke appelerer til fornuft.
«Dåben er ikke bare almindelig vann; men den er vann, som er innesluttet i Guds befaling og forenet med Guds ord.» Det står skrevet om vannet som barn skal døpes i. Intet levende menneske kan begripe dette, men barn er pliktet til å forstå. Hvordan henger egentlig dette sammen?
I tillegg har Øverland skrevet om frelse og tilgivelse, hvordan Guds sønn ble hengt på korset for våre synders skyld, og at vi andre blir frelst og tilgitt så lenge vi ber om det til Gud i ettertid.
Grunnen til at Gud og andre hellige ånder har evig liv er fordi menneskeheten er redd for å måtte ta egne beslutninger, og å måtte leve livet sitt gjennom eget ansvar som man ikke får tilgivelse for.
Kommenter teksten retorisk.
Øverland har skrevet teksten med mye ironi og sarkasme i den forstand at leserne skal få en åpenbaring om at kristendommens tro er tåpelig, og at det som bibelen og andre hellige skrifter ikke er realistisk eller i det hele tatt i nærheten av noe som faktisk kunne ha skjedd. Han appellerer ikke så mye til følelser, men temaer som dåp, heksebrenning og trakassering gjør allikevel at leseren vil ta det til seg og tenke over hva Øverland faktisk forteller. Selvfølgelig vil folk av den kristne tro ta dette til seg mer følelsesmessig enn de andre som ikke er av kristne tro.
Han har brukt mange andre personer som kilder, spesielt forskere og professore, slik at påstandene blir mer overbevisende, og slik Øverland, samt vi lesere, har noe å støtte oss til. Gjennom hele teksten snakker Øverland om fornuft og hvordan kristendommen er i forhold til dette.
fredag 3. februar 2012
Særemne, del1
Bloggoppgave: Gi et sammendrag av fordypningsemnet ditt. Hva vil du si er spesielt interessant? På bloggen skal du også oppgi kildene du har brukt, og du skal begrunne valget av dem. Dette blogginnlegget skal skrives seinest fredag og vil være en del av vurderingsgrunnlaget.
Jeg har valgt å snakke om sjangeren Film Noir. Dette er en sjanger som går utover både film og plakater, så jeg kommer til å dra inn litt av begge deler.
Det som er interessant med denne sjangeren er hvordan den skiller seg ut fra andre sjangre med å tenke mer på sjangerkonvensjonene enn på selve historiene. På denne måten er dette en "sterkere" sjanger, og får frem flere følelser enn kanskje det andre sjangere vil få frem.
I powerpointen min kommer jeg til å ta med bilder som er tatt ut fra filmer, og filmplakater som gjenspeiler de viktige sjangerkonvensjonene i Film Noir.
Jeg er enda ikke helt ferdig med powerpointen og fremføringen min, men til nå har jeg disse kildene:
- et gammelt worddokument fra da jeg gikk på medier og kommunikasjon.
Denne ville jeg ta i bruk som en kilde fordi den bringer frem gammel kunnskap om noe jeg har holdt på med før. På den måten vil jeg kunne huske mer, og presentasjonen blir mer selvstendig.
- http://ndla.no/nb/node/19088?fag=52222&meny=1507
Jeg ville sjekke hva som kanskje var ideelt for å ha med i presentasjonen med tanke på Film Noir blant annet er en filmsjanger.
Jeg har valgt å snakke om sjangeren Film Noir. Dette er en sjanger som går utover både film og plakater, så jeg kommer til å dra inn litt av begge deler.
Det som er interessant med denne sjangeren er hvordan den skiller seg ut fra andre sjangre med å tenke mer på sjangerkonvensjonene enn på selve historiene. På denne måten er dette en "sterkere" sjanger, og får frem flere følelser enn kanskje det andre sjangere vil få frem.
I powerpointen min kommer jeg til å ta med bilder som er tatt ut fra filmer, og filmplakater som gjenspeiler de viktige sjangerkonvensjonene i Film Noir.
Jeg er enda ikke helt ferdig med powerpointen og fremføringen min, men til nå har jeg disse kildene:
- et gammelt worddokument fra da jeg gikk på medier og kommunikasjon.
Denne ville jeg ta i bruk som en kilde fordi den bringer frem gammel kunnskap om noe jeg har holdt på med før. På den måten vil jeg kunne huske mer, og presentasjonen blir mer selvstendig.
- http://ndla.no/nb/node/19088?fag=52222&meny=1507
Jeg ville sjekke hva som kanskje var ideelt for å ha med i presentasjonen med tanke på Film Noir blant annet er en filmsjanger.
torsdag 12. januar 2012
Retorisk analyse av Kongens nyttårstale for 2012
Avsenderen i denne nyttårstalen er Hans Majestet Kongen. Budskapet han vil ha frem i talen er å møte å mestre utfordringer sammen som et folk. Han ønsker å inspirere oss til å forbedre oss til å bli et mer samlet land hvor vi har forståelse for hverandre. Vi kan alle lære noe av hverandres kultur og hverandres meninger, noe som forsterker landet til å stå sammen og engasjere oss i det som kan bli bedre.
Mottakerne til denne nyttårstalen er hele det norske folk, av alle folkeslag. Hans Majestet Kongen taler til mottakerne som et samlet folk, og skiller ikke for hvem han snakker til.
Den retoriske situasjonen her er at det et nyttår, og året som gikk skal oppsummeres. I en slik tale er det ikke passende å snakke nedlatende om Norge og landets statsborgere, eller å være negativ til saker som angår Norge og som er viktige for landet.
Hans Majestet Kongen har tatt med viktige innholdsmomenter som beskriver 2011 som et dramatisk år. Tsunamien i Japan, hvor ca. 20 000 mennesker mistet liv og landet ble snudd opp ned. Gjeldskrisen i Europa som gjorde at mange mistet jobben. Enda er det spekulasjoner om ungdommer kommer til å ha jobb videre, noe som er merkbart i et land som Norge hvor ungdommer er pådrivende arbeidere i viktige kjeder som matvarebutikker og transport. Og en selvfølge var det jo at terroren på Utøya vill bli inkludert i nyttårstalen. Men Hans Majestet kongen passet også på å få med positive hendelser, som den såkalte ”arabiske våren” hvor kvinnelige demokratiforkjempere i Afrika og Midtøsten fikk tildelt fredspriser. Rekkefølgen på hendelsene kongen taler om er kronologisk, utenom terroren på Utøya. Denne hendelsen blir nevnt til sist, slik at kongen naturlig kan fortsette å snakke om terroren på andre måter, slik at mottakerne skal få flere tanker over det og bli inspirert til å stå sammen og være motiverte til å skape et bedre fellesskap i 2012.
Talen er av veldig enkel stil, slik at den taler til oss alle. Talen starter med et utdrag fra en vise skrevet av Erik Bye, og avslutter med samme utdrag. Dette skaper et helhetlig bilde av talen.
Hans Majestet Kongen snakker forståelig og i et passende tempo, og om saker som folk engasjerer og involverer seg i samtidig som de kjenner seg igjen i det kongen taler om. I forholdt til en nyttårstale er teksten passende, og er verken for voldsom eller har for store utstikkere. Mottakere er aldri i tvil om hva kongen snakker om.
Enhver som bor i Norge vet hvem kongen er, og kjenner seg derfor litt ”truffet” når kongen snakker om det norske folket. Mottakerne har tidligere kjennskap og kunnskap om avsenderen, noe som skaper tillit og igjen gjør at folk legger merke til talen, og kjenner etter på ordene som blir sagt.
Med at kongen alltid sier ”vi” og ikke ”dere” eller ”jeg” så viser det at han har medfølelse, og identifiserer seg med mottakerne. Han snakker aldri som om noen er viktigere enn andre. Han nevner flere hendelser fra 2011 og viser at han er engasjert i hva som skjer, ikke bare i Norge, men med naboland og andre nasjoner. Hans Majestet Kongen nevner også et brev som ble innsendt av en småbarnsmor på 29 år fra Tromsø. Hun spør om hvordan virkeligheten vil være videre, og spør om vi er sikre på at angsten ikke vil ta oss igjen. Småbarnsmoren utfordrer oss til å bli kjent med ukjente naboer, la gatene fortsette med å være fylt med kjærlighet. Hans Majestet Kongen viser forståelse og medlidenhet ved å fortelle at han er enig, og at han selv oppfordrer oss andre til å gjøre akkurat det samme. Han beskriver det som en varm og sterk oppfordring.
Samtidig som Hans Majestet Kongen er inspirerende og oppfordrende i talen sin, er han også fornuftig. Han snakker ikke urealistisk, og er bevisst på at oppfordringene og inspirasjonen han gir til det norske folk er mål som vi alle kan bidra til å nå.
Konklusjonen min av Hans Majestet Kongen sin nyttårstale er at den er inspirerende og motiverende på en fornuftig måte, noe som gjør at mottakerne kjenner seg igjen og engasjerer seg i det som blir sagt. At det er Norge sin konge som taler gjør den i tillegg mer overbevisende. Det som derimot kunne vært annerledes er at han kunne beveget seg mer i det rommet han befant seg i, og vært mer uavhengig av manus. På den måten hadde talen vært enda mer overbevisende, og kongen selv hadde med en gang virker mer engasjert.
mandag 12. desember 2011
Bloggoppgave 1. "Farvel, facebook"
13.12.11
Mikael Rønne skriver i denne artikkelen om hvordan han var Facebook-avhengig i det ene øyeblikket, og ikke-medlem på Facebook i det andre. Familie, venner og bekjente ble bekymret og Rønne mottok meldinger som "Går det bra? Har det skjedd noe? Hvorfor er du ikke på Facebook?"
Rønne sine synspunkter går ut i fra at det virtuelle livet blir viktigere enn det fysiske. Personlig så mente han at han satt så ofte og lenge på Facebook at han glemte av de små tingene i det virkelige livet. I begynnelsen brukte han Facebook for å finne forelesninger og andre mennesker som studerte ved SDSU i South Dakota. Det var når Facebook var helt nytt, og kun lansert i Amerika. Til slutt ble du nærmest sosialt utstøtt om du ikke var på Facebook.
Nå er Facebook en nettside hvor du enten er med i grupper som "ja til pels!" og "nei til pels!" og spionerer på fiender eller ekskjærester for å se deres nye venner eller om de har publisert nye bilder. Facebook er heller ikke kun et sosialt nettverk lenger. Det er et nettsted hvor vi kan få kontakter innen jobb og karriere. Rønne skriver selv at han vurderer å melde seg inn i Facebook igjen, ikke fordi han savner det, men fordi han frykter hva han kommer til å gå glipp av.
Etter at Rønne deaktiverte sin Facebook-profil har han åpnet øynene sine igjen, og legger mer merke til fysiske ting som hvordan luften er ved elven, hvor mange bygninger det er i byen, hvordan en barnelatter høres ut og hvor facinerende dyr kan være.
Det gjelder å bruke Facebook med måte, og begrense sitt forbruk, slik at du ikke blir avhengig av den virtuelle verden.
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3979371.ece
Mikael Rønne skriver i denne artikkelen om hvordan han var Facebook-avhengig i det ene øyeblikket, og ikke-medlem på Facebook i det andre. Familie, venner og bekjente ble bekymret og Rønne mottok meldinger som "Går det bra? Har det skjedd noe? Hvorfor er du ikke på Facebook?"
Rønne sine synspunkter går ut i fra at det virtuelle livet blir viktigere enn det fysiske. Personlig så mente han at han satt så ofte og lenge på Facebook at han glemte av de små tingene i det virkelige livet. I begynnelsen brukte han Facebook for å finne forelesninger og andre mennesker som studerte ved SDSU i South Dakota. Det var når Facebook var helt nytt, og kun lansert i Amerika. Til slutt ble du nærmest sosialt utstøtt om du ikke var på Facebook.
Nå er Facebook en nettside hvor du enten er med i grupper som "ja til pels!" og "nei til pels!" og spionerer på fiender eller ekskjærester for å se deres nye venner eller om de har publisert nye bilder. Facebook er heller ikke kun et sosialt nettverk lenger. Det er et nettsted hvor vi kan få kontakter innen jobb og karriere. Rønne skriver selv at han vurderer å melde seg inn i Facebook igjen, ikke fordi han savner det, men fordi han frykter hva han kommer til å gå glipp av.
Etter at Rønne deaktiverte sin Facebook-profil har han åpnet øynene sine igjen, og legger mer merke til fysiske ting som hvordan luften er ved elven, hvor mange bygninger det er i byen, hvordan en barnelatter høres ut og hvor facinerende dyr kan være.
Det gjelder å bruke Facebook med måte, og begrense sitt forbruk, slik at du ikke blir avhengig av den virtuelle verden.
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3979371.ece
Abonner på:
Innlegg (Atom)