Retorisk analyse av Kongens nyttårstale for 2012

Avsenderen i denne nyttårstalen er Hans Majestet Kongen. Budskapet han vil ha frem i talen er å møte å mestre utfordringer sammen som et folk. Han ønsker å inspirere oss til å forbedre oss til å bli et mer samlet land hvor vi har forståelse for hverandre. Vi kan alle lære noe av hverandres kultur og hverandres meninger, noe som forsterker landet til å stå sammen og engasjere oss i det som kan bli bedre.

Mottakerne til denne nyttårstalen er hele det norske folk, av alle folkeslag. Hans Majestet Kongen taler til mottakerne som et samlet folk, og skiller ikke for hvem han snakker til.

Den retoriske situasjonen her er at det et nyttår, og året som gikk skal oppsummeres. I en slik tale er det ikke passende å snakke nedlatende om Norge og landets statsborgere, eller å være negativ til saker som angår Norge og som er viktige for landet.

Hans Majestet Kongen har tatt med viktige innholdsmomenter som beskriver 2011 som et dramatisk år. Tsunamien i Japan, hvor ca. 20 000 mennesker mistet liv og landet ble snudd opp ned. Gjeldskrisen i Europa som gjorde at mange mistet jobben. Enda er det spekulasjoner om ungdommer kommer til å ha jobb videre, noe som er merkbart i et land som Norge hvor ungdommer er pådrivende arbeidere i viktige kjeder som matvarebutikker og transport. Og en selvfølge var det jo at terroren på Utøya vill bli inkludert i nyttårstalen. Men Hans Majestet kongen passet også på å få med positive hendelser, som den såkalte ”arabiske våren” hvor kvinnelige demokratiforkjempere i Afrika og Midtøsten fikk tildelt fredspriser. Rekkefølgen på hendelsene kongen taler om er kronologisk, utenom terroren på Utøya. Denne hendelsen blir nevnt til sist, slik at kongen naturlig kan fortsette å snakke om terroren på andre måter, slik at mottakerne skal få flere tanker over det og bli inspirert til å stå sammen og være motiverte til å skape et bedre fellesskap i 2012.

Talen er av veldig enkel stil, slik at den taler til oss alle. Talen starter med et utdrag fra en vise skrevet av Erik Bye, og avslutter med samme utdrag. Dette skaper et helhetlig bilde av talen.

Hans Majestet Kongen snakker forståelig og i et passende tempo, og om saker som folk engasjerer og involverer seg i samtidig som de kjenner seg igjen i det kongen taler om. I forholdt til en nyttårstale er teksten passende, og er verken for voldsom eller har for store utstikkere. Mottakere er aldri i tvil om hva kongen snakker om.

Enhver som bor i Norge vet hvem kongen er, og kjenner seg derfor litt ”truffet” når kongen snakker om det norske folket. Mottakerne har tidligere kjennskap og kunnskap om avsenderen, noe som skaper tillit og igjen gjør at folk legger merke til talen, og kjenner etter på ordene som blir sagt.

Med at kongen alltid sier ”vi” og ikke ”dere” eller ”jeg” så viser det at han har medfølelse, og identifiserer seg med mottakerne. Han snakker aldri som om noen er viktigere enn andre. Han nevner flere hendelser fra 2011 og viser at han er engasjert i hva som skjer, ikke bare i Norge, men med naboland og andre nasjoner. Hans Majestet Kongen nevner også et brev som ble innsendt av en småbarnsmor på 29 år fra Tromsø. Hun spør om hvordan virkeligheten vil være videre, og spør om vi er sikre på at angsten ikke vil ta oss igjen. Småbarnsmoren utfordrer oss til å bli kjent med ukjente naboer, la gatene fortsette med å være fylt med kjærlighet. Hans Majestet Kongen viser forståelse og medlidenhet ved å fortelle at han er enig, og at han selv oppfordrer oss andre til å gjøre akkurat det samme. Han beskriver det som en varm og sterk oppfordring.

Samtidig som Hans Majestet Kongen er inspirerende og oppfordrende i talen sin, er han også fornuftig. Han snakker ikke urealistisk, og er bevisst på at oppfordringene og inspirasjonen han gir til det norske folk er mål som vi alle kan bidra til å nå.

Konklusjonen min av Hans Majestet Kongen sin nyttårstale er at den er inspirerende og motiverende på en fornuftig måte, noe som gjør at mottakerne kjenner seg igjen og engasjerer seg i det som blir sagt. At det er Norge sin konge som taler gjør den i tillegg mer overbevisende. Det som derimot kunne vært annerledes er at han kunne beveget seg mer i det rommet han befant seg i, og vært mer uavhengig av manus. På den måten hadde talen vært enda mer overbevisende, og kongen selv hadde med en gang virker mer engasjert.